06/05/2026
Jeg trodde lenge at jeg bare var sliten…
At det var normalt å være konstant trøtt…
å kjenne på uro i kroppen… hodepine som aldri slapp taket… og at det har normalt å måtte presse seg gjennom dagene.
Jeg hadde jo “et vanlig liv”.
Fast jobb. Rutiner. Familie. Ansvar.
Men inni meg begynte det å vokse frem en følelse jeg ikke klarte å ignorere…
en tomhet.
Noe som manglet.
Som om jeg levde et liv som egentlig ikke var mitt.
Etter 13 år i samme jobb sa kroppen min stopp, og det var ikke bare gjennom et lite hint! Det var så tydelig at jeg ikke lenger kunne overse det.
I dag ser jeg det så klart:
Det var ikke et tegn på at jeg var svak.
Det var kroppen min som prøvde å beskytte meg, og som ba meg om å stoppe, og jeg er så takknemlig for at jeg lyttet til slutt 🙏❤️
Hvis du kjenner deg igjen i følelsen av å være fanget i et liv som tapper deg,
eller i en kropp som aldri helt finner ro, så vil jeg at du skal vite dette:
Du er ikke alene og det finnes en vei tilbake til deg selv ❤️
Kjenner du deg igjen i noe av dette? 🥰